Svigerfar var med på utfordringen og var vel alt annet enn imponert over mitt valg av øl.
Først litt om Lambic som ølvariant og det som gjør den særegen; det er naturligvis belgisk, det er spontangjæret øl - altså her er det opp til naturen og litt tilfeldighet å få gjæringsprosessen igang. Man bruker lagret og tørket humle, i tillegg er det lagret over flere år på gamle portvins- eller vinfat. Gueuze varianten krever i tillegg en blend av tre årganger og blir kjørt igjennom annengangs gjæring på flasken, og får dermed også kullsyre. På flasken vil den utvikle seg og er sagt å fint kunne lagre 10-20 år! Jeg håper inderlig at det er lagringen som kanskje fører til opplevelsene på dette ølet. I tillegg var denne varianten økologisk, derav Bio.
Lambic er forøvrig også vanlig å tilsette kirsebær (Kriek) eller annen frukt (f.eks bringebær, fersken, solbær) under gjæringen og får da naturlig nok en helt annen karakter.
Så litt om opplevelsen fra min side; flasken var det ikke noe å si på - gammeldags type 0,75l med kork. Så langt innbydende...Men så til lukt og utseende - luktet kraftig av gjær, også mye snerp/syre - kanskje svakt av grønne epler om man la godviljen til? Ufiltrert, lys brun til mellombrun farge. Smaken var veldig overraskende, fortsatt mye smak av gjær, utrolig snerpete, syrlig og tørr, bitterstoffer, smak som minner om eplekart eller pærekart. Man kjenner lagringen på fat, uventet eike finish. Forholdsvis lang ettersmak, men la ikke etter seg noen positiv opplevelse. Ble for syrlig, bitter og faktisk - krevende.
Dette er mer som en hybrid mellom øl og hvitvin, og med det som utgangspunkt samt adskillige år på lagring er det kanskje noe å hente her likevel?
Opplevelsen gjorde iallefall inntrykk, og smaksbredden ble utvidet :)
Andre som har erfaringer med denne "øl" varianten?
Kommentarer