Kjøpte to dobbel magnum flasker (ja, 3 liters flasker) av denne håndtappede kuriositeten på Vika sitt spesialslipp 6. mai. Prisen er dumpet fra 850,- til 387,- ;) Årsaken er nok rett og slett at disse er på grensen til sin høyde, dvs. mange har kanskje passert...men det virket først og fremst som om det er en svakhet med korken/korkingen som kan være problemet, ikke nødvendigvis at de er 16år!
Det mest oppsiktsvekkende med Bodegas Carrau er at de er fra Uruguay, mens vinene minner mer om old world/europeiske lagringsviner. Druemiksen er dertil europeisk: 50% Tannat, 30% Cabernet Franc, 20% Cabernet Sauvignon. Tannat druen er kjent i Europa for å gi ekstremt tanninrike viner, neste på grensen til det udrikkelige. I Uruguay har imidlertid forholdene klart å redusere noe av dette. Mye tanniner gir også potensiale for lang lagring, som vi skal se under...
Fargen er rustrød, forholdsvis klar og tendenser til gjennomskinnelig med fingrene (pinot noir effekten). Klar lys gammel-rand rund glasset, den første duften som ikke er til å skjule er kork og de ikke alltid positive lagringsaromaene av gammel vin. Nærmest lukter litt støv, morkent og eik. Etter mye snusing og litt lengre tid i luft kjenner man imidlertid mer mørke bær (men også røde bær), blomster og urter. Smaken er også preget av lagringsaromaer først, de kan overdøve noe smaksbildet. Men litt gjemt bak dette kjenner man faktisk en deilig fruktig og enda ganske ungdommelig (!) vin. Deilig mørke, godt modne bær - likevel syre. En sammensatt og ganske kompleks vin - flere lag med smaker. Jeg brukte litt tid på å bestemme meg på avslutningen, har nemlig aldri drukket Tannat vin før. Jeg klarte ikke helt å plassere den kraften som var i avslutningen, nærmest på grensen til litt chili effekt bak i halsen. Var det resultatet av lagring og mye eik eller nettopp en ekstrem tanninrik drue? Vel, mulig det var en kombinasjon av begge.
Alt i alt er denne vinen på grensen, man må gi deg både tid og litt velvilje for å få frem det som skjuler seg bak lang lagring og mye fataromaer. Men det er helt klart at denne vinen har mye å by på, jeg har latt den stå noen dager for å se utviklingen. Andre dag er den faktisk litt åpnere, men allerede tredje dag har den mistet friskheten og blir enda mer preget av lagringen. Litt synd å føle at man har gått glipp av toppformen, men til en slik latterlig lav pris smiler jeg likevel enda og er en stor erfaring rikere :)
Kommentarer