Det er lenge siden jeg har blitt inspirert til å prøve en Zinfandel, gikk nok litt tom etter utallige bomber fra sen 90-tall og tidlig 20-tall. Dette var noen av de første vinene jeg "fant" og som på den tiden falt veldig i smak, nettopp på grunn av en eksplosjon av smak og intens konsentrasjon. Sammen med en ofte søtladen finish.
Men det ble nok, nok sødme og kraft. Ofte preget av hard eiking og enorme vanilje og syltetøy ekstravaganse. Smaksopplevelsene endrer seg med alder og erfaring.
Men når nøkterne Vinforum fant det riktig å anbefale Gnarly Head Old Vine Zinfandel 2008 måtte jeg bare prøve. Var den fortsatt "over the top" for meg?
Det passet bra å prøve den til lørdagsmiddagen; hjemmelaget finnebiff med skogsopp, gulrøtter, potet- og jordskokkmos.
"Old Vine" i denne sammenhengen betyr hos Gnarly Head opp til 80 år gamle druestokker, som også i følge dem gir mindre avling og en mer konsentrert smak. Det siste er jeg ikke i tvil om etter å ha smakt denne vinen...
Den holder 14,5% alkohol, ganske mye normalt sett - men for en Zinfandel lang mer vanlig. Solid og mørk farge, virker nesten sort. Dufter av krydder, vanilje, eik og solbær/kirsebær - litt syltetøypreg? Likevel er det noe som skaper friskhet i duften, kanskje hint av mint i krydderet.
Stor i munnen, enorm konsentrasjon - nesten som litt for sterk saft. Søt smak av krydder og bær - de samme som i smaken kommer enda tydeligere frem. Tar seg heldigvis noe inn og viser mer friskhet og noe syre mot midt og slutt.
Alt i alt er jeg kanskje litt skuffet, men skulle kanskje ha forsøkt denne mot en av de mer A4 Zinfandelene jeg smakte i min ungdom (!). Da hadde den kanskje kommet bedre ut? Den tok nærmest livet av min forholdsvis smaksrike og kraftige finnebiffgryte :)
Innbiller meg at dette likevel er en vin som passer mange norske ganer, amarone-elskere vil nok også elske denne. Og alt i alt er det en grei, på nippet til bra vin...jeg var kanskje litt forutinntatt. Dette ER en erketypisk Zinfandel rett og slett.
Kommentarer