PI & 3

I sommer falt jeg for fristelsen og investerte i en Sous Vide sirkulator. Frem til i det siste har jeg ikke fått prøvd stort annet enn entrecote, men de siste ukene har jeg fått kjørt den skikkelig varm - det vil si ikke mer enn knappe 70c altså :) Uten vakuumeringsmaskin har jeg gjort det enklest mulig for meg selv. Jeg benytter allerede vakuumerte kjøttstykker og benytter bruningen i etterkant til å krydre. Temaet har mer tilfeldig blitt svin, det kunne likeså godt ha vært egg, kylling eller fisk - men det får komme senere. Akkurat nå er det svin i fokus! Tre rimelige kjøttstykker, som etter min mening får frem mye av styrken til sous vide prosessen. Her kan dere lese notatene fra de tre ulike forsøkene: Ribbe, 69c i 48t Svoren var bare er å glemme å tilberede, den kunne flakes av forsiktig med hendene og falt helt fra hverandre. Jeg måtte også kjøle den ferdige ribben ned (1-2t i kjøleskapet) for å klare å kutte i stykker for bruning uten at de falt fra hverandre. Her sna...

Lettøl er inne i en ny æra, i det siste har såkalte session ales dukket opp hos flere mikrobryggerier. Havgus og Johnny Low er begge av denne typen, og begge er innenfor (India) Pale Ale kategorien. Her er det altså fokus på humlen foran malt. Johnny Low er fra Lervig Bryggeri i Stavanger og Havgus er fra det danske bryggeriet Fanø Bryghus . Her følger min subjektive duell av disse to satt opp mot hverandre. Farge og skum: Nesten lik på farge, Havgus er nyansen lysere og litt mer disig. Johnny Low har noe mindre skum enn Havgus. Lukt: Her skiller de seg litt mer. Johnny Low er har et litt syrlig preg av Simcoe humlen ("kattepiss"), Havgus et rent og mer blomstrete humlepreg. Smak og fylde/munnfølelse: Johnny Low har grei fylde, fint humlepreg med tørr og fin avslutning. Havgus har imponerende fylde, godt hjulpet av kraftig karbonering. En frisk og flott humlesmak, med en balansert avslutning. Jeg har i tillegg vurdert pris og tilgjengelighet: På pris er det ...

Fanø Bryghus I vår var vi en tur i Danmark med gode venner og benyttet sjansen til å besøke Fanø Bryghus . Et fantastisk besøk hvor vi fikk smake på masse godt øl. For et humlehode som meg falt spesielt Pikkulintu og Imperial Veskyst i smak, for ikke å snakke om lettølet (eller session ølet som det også kalles) Havgus. Pikkulintu er en imperial IPA på hele 11%, pakket full av humle og med nok friskhet og fylde til å bære sine prosenter med bravur. Ikke så lett å få tak i her til lands, laget spesielt for den finske baren med samme navn. Havgus er motstykket til Pikkulintu, en session IPA på 2,7%. Fylden er likevel god nok til at denne føles bra i munnen og ikke er så vandig som lettøl noen ganger kan bli. En nydelig blomstrete humlefinish gjør dette til en perfekt tørsteslukker - når som helst! Dette ølet får du også i Oslo, jeg har funnet det hos Meny på Oslo City og Ølhandleriet i Mathallen. En ekstra spiss på opplevelsen var å få personlig bevertning av Claus (H...

Det ble ikke store fangsten, diverse rørsopper, en kremle (!) og en miniatyr-kantarell :) Men dette var mot slutten av August, så det var kanskje ikke så rart. Om ikke utbyttet gjorde så mye for matauk hjalp det likevel godt på stemningen, med en utsikt som nesten tar pusten fra deg.

Høvikveien Kjøtt & Kolonial er ikke akkurat lokalt, men likevel nært nok til å være et alternativ for meg. Ikke minst fordi de har fantastisk kjøttvarer men også fordi de (kuriøst nok) også har fiskekaker som er verdt et besøk alene! Min beste biff til dags dato har jeg kjøpt her, et tilsynelatende ordinært lubbent stykke entrecote som ble grillet over sterk varme etappevis. Tilbehøret (jordskokkmos og soppstuing) var ikke nødvendig... Perfekt mørnet og uovertruffen på smak. En familiedrevet bedrift som bryr seg om maten de formidler, slik vil jeg ha flere av!

Sommeren er definitivt på hell, men med siste ukers Indian Summer har det ikke vært feil å lete frem en rosevin. Denne "syrefreak" rosevinen kan ta noe tid å bli vant til, tenk usukret rips og du skjønner hva jeg mener, men når du først har kommet dit vil det være vanskelig å finne noe som måler seg! Selv etter ett år i kjelleren holder den koken uten nevneverdig tap av syre og friskhet. Se mer om den i tidligere artikkel .

Grønn te og saltede Edamame bønner på Bento Et besøk til København i begynnelsen av September førte meg til denne lille, nesten uanselige asiatiske kjeller restauranten. Ved god hjelp av Tripadvisor og litt flaks må jeg legge til, dette er stedet du normalt sett går forbi, rett og slett fordi du ikke ser det! Restauranten  Bento  har i tillegg til lunsjboksene med samme navn en rekke sushiretter og annet asiatisk snacks. Jeg kom inn i kjellerlokalet med kanskje ti ulike bord, jeg var første gjest og fikk enkelt et bord. Klokken nærmet seg 19 og lunsjtiden var for lengst over, de kule bento boksene var dermed gått ut med lunsjmenyen og erstattet av en rekke sushi og sideretter. No worries, her var det mye som fristet! Jeg fikk bestilt en Asahi fra fat, og fikk også en liten forrett med grønn te og Edamame bønner (soyabønner), som jeg også lærte at man ikke skal spise med skallet på. Alt servert av en liten, gammel asiatisk bestemor - klisjeen på hyggelig gjestfrihe...